En saltsnobb

Jeg er en skikkelig snobb, en saltsnobb. Ved siste opptelling hadde jeg ikke mindre en fem ulike slag salt i daglig bruk, og da mener jeg selvsagt ikke seltin eller andre obskure urtesalt. I hylla mi står det: Blomstersalt fra Camargue (Fleur de sel), Maldon flaksalt, Rosa steinsalt fra Himalaya, Jozo havsalt og vanlig Jozo bordsalt.

Så kan man spørre seg, kjenner jeg virkelig forskjellen? Svaret er selvfølgelig både ja og nei. Det er ikke alltid man kjenner forskjellen, men for meg har de litt ulike bruksområder, både i forhold til egenskaper, utseende og konsistens. Jeg skal til og med prøve å forklare.

Blomstersalt fra Camargue og rosa steinsalt fra Himalaya er begge fine salttyper, jeg liker å ha disse på bordet. Steinsaltet er rosafarget, og er mest av alt ett dekorativt salt, men med en veldig ren saltsmak. Saltet inneholder en rekke mineraler som gjør det rosa. Blomstersaltet jeg bruker høstes i Camargue i Frankrike, og er det saltet jeg gjerne lar folk smake på når de med overbevisning sier at salt er salt. I tillegg bruker jeg dette saltet i kaker.

Maldon eller annet flaksalt bruker jeg til all matlaging der jeg salter matvaren direkte. Det kan være på kjøtt eller fisk, grønnsaker og annet. Flaksaltet smaker mer, enn det jeg synes at både blomstersaltet og steinsaltet gjør. Dette har nok mer med formen, enn med smaken å gjøre.

Havsalt bruker jeg til alt kokevann hvor jeg bruker salt. Og ikke minst til spekeskinke og saltkokte poteter. I tillegg har jeg alltid en kilo i bilen, dersom jeg eller andre skulle ha problemer med feste.

Vanlig Jozo bordsalt bruker jeg faktisk aldri i mat. Jeg synes rett og slett det ikke smaker godt, men har Jozo bordsalt i skuffen til bruk i oppvaskmaskin og rødvinsflekker.